Denne minianalysen tar for seg Liverpool, som stilte med en av sine bedre lagsammensetninger til denne vennskapskampen mot Vålerenga.
Vålerenga - Liverpool (England) 3-3 (2-1)
Ullevaal stadion, 24.020 tilskuere
Mål: 1-0 Lars Iver Strand (14), 2-0 Fegor Ogude (str. 19), 2-1 Andy Carroll (43), 2-2 Daniel Agger (82), 2-3 Agger (88), Mohammed Fellah (90).
Dommer: Svein Oddvar Moen, Haugar.
Gule kort: Jack Robinson, Liverpool.
Vålerenga (4-2-1-3): Lars Hirschfeld (Gudmund Kongshavn fra 47.), Fredrik Stoor (Greg Garza fra 47.), Fegor Ogude, Stefan Strandberg (Jens Skogmo fra 62.), Benjamin Dahl Hagen (Morten Berre fra 84.), Adnan Haidar (Aleksander Solli fra 81.), Harmeet Singh (Patrik Karouliussen fra 68.), Lars Iver Strand (Mohammed Fellah fra 71.), Dawda Leigh (Sidoine Oussou fra 76.), Yssouf Koné (Fitim Azemi fra 46.), Håvard Nielsen.
Liverpool (4-4-2): Pepe Reina, Glen Johnson (Martin Kelly fra 68.), Jamie Carragher, Daniel Agger (Stephan Sama fra 90.), Jack Robinson (John Flanagan fra 68.), Stewart Downing (Raheem Sterling fra 80.), Jay Spearing, Jordan Henderson (Alberto Aquilani fra 80.), Charlie Adam (Jonjo Shelvey fra 68.), Dirk Kuyt, Andy Carroll (David N'Gog fra 79.).
Første omgang
Liverpool startet kampen med mye ballbestittelse, ikke så uventet. Dog er ballbestittelsen i de to bakre leddene, forsvaret og midtbanen. Liverpool skaper lite i siste fase av angrepsfasen.
For meg er årsaken følgende:
1. Man slår lange baller i lengderetning opp mot Carroll, som i hovedsak nikker de videre oppover mot motstanderens mål. Problemet er bare at Carroll som regel er øverste Liverpool spiller. Denne handlingen medfører da med andre ord at Liverpool mister ballbesittelsen og må forsvare seg. Kun en gang i kampen noterte jeg meg at Carroll tok ned et av disse oppspillene på brystet og behold ballen.
2. Det blir for langt strekk i laget når lange baller slås, Liverpool får lite trykk mot motstanderens mål og kontraangrep blir veldig farlig da det er mye rom å bevege seg i mellom Liverpools ledd.
Vålerenga brukte ikke lang tid på å utnytte dette, og Liverpool kom under 0-2 mot et lag, som blant annet stilte med fire spillere fra Follo i divisjonen under. Dette holder selvfølgelig ikke. Bare for Andy Carrolls pris kan man kjøpe Vålerenga 4-5 ganger. Så kan man si at straffen VIF sår tildelt er billig, men det spiller overhode ingen rolle. Faktum er at spillet er innenfor Liverpools 16-meter og da kan alt skje.
Liverpool fortsetter med lange baller opp mot Carroll, som ikke får ballen under kontroll og spillet vender. Det forundrer meg at så gode spillere ikke ser dette mønsterert og slutter med det? Carroll kommer til sin rett i slutten av omgangen da han er godt plassert foran Vålerengas mål og mottar et innlegg fra siden, som han tar ned og setter sikkert i mål. Og akkurat slik dette målet kom, mener jeg er oppskriften på å utnytte Carrolls spisskompetanse. Det er selvfølgelig en av grunnen til at Liverpool har hentet Downing. De andre høye, lange oppspillene i lengderetning syns jeg gjør Carroll dårlig, noe jeg også la merke til i en del kamper på slutten av forrige sesong. 1)
Etter første omgang sitter jeg igjen med følelsen av at det er laaaangt igjen til Liverpool igjen kan sloss om en Champions League plass. Til det manglet angreps spillet variasjon og sting.
Andre omgang
Liverpool kom ut til andre omgang med samme lag som spilte første. For meg et tegn på at de ville gjøre noe med det begredelige pauseresultatet. Vålerenga skiftet ut flere spillere, noe som var klart på forhånd da tett kampprogram bl a medførte at fire Follospillere akslet VIF-draken denne kvelden.
Jeg skal ikke lenge skylden på Follospillerne for at Liverpool spilte bedre i andre omgang. For helt ærlig skulle det bare mangle. Regner med at Dalglish var alt annet enn happy i pausen.
Liverpool begynte i mye større grad å legge press mot Vålerengamålet og hadde etter hvert flere kvalifiserte avslutningsforsøk. Dog var det en del vått krutt i avslutningene og resulterte i noen lomper av skuddforsøk.
Man kunne tydelig se at Charlie Adam ville ta ansvar og sørge for en utligning. Det er en egenskap å verdtsette. Som fjordårets kaptein for Blackpool vet han nok å ta ansvar.
Men selv om presset mot Vålerengamålet vedvarte så ble det ikke de helt store sjansene. Til det manglet Liverpool kreativitet, variasjon og faktisk aggresivitet.
Så kom byttene og spesielt ett som snudde kampen: Alberto Aquilani! For meg tilførte han alt Liverpool hadde manglet i kampen; kreativitet, sikkert passningsspill i avslutningsfasen, aggresivitet og en god skuddfot. Med økt press kom kornere, og med Aquilani på saken kom to presise kornerinnlegg som danske Daniel Agger ekspederte elegant i mål, først til 2-2 på hodet midt i feltet og deretter på en susende volly da han kom inn i bakkant av feltet. Aquilani hadde selv et meget hard og velplassert skutt på stillingen 2-1 til VIF som Kongshavn i fullt strekk reddet mesterlig.
I denne fasen av spillet så jeg tegn til at Liverpool kan spille god og effektiv fotball. Laget var mer samlet i angrep, de spilte ballsikkert også i siste del av angrepsspillet og de var vesentlig mer aggresive på målet.
Om Liverpool ble selvsikre på slutten da de hadde snutt 0-2 til 3-2 vet jeg ikke, men sikringen i forsvar var fraværende da Fellah fire minutter på overtid vender bort Carragher på Liverpools 16 meter og banker ballen i mål utagbart for Reina. En meget flott prestajon av Fellah, men Liverpool manglet sikring.
Korte spillervurderinger
Downing - var tent og tok tak i kampen direkte. God med ball og agressiv i press uten ball. Viste seg frem på en meget positiv måte.
Adam - viser stor ansvarsfølelse for å skape et positivt resultat. Hadde flere avslutningsforsøk for å rette opp det faktum at Liverpool lå under. Dog til tidvis frustrasjon fra bl a Andy Carroll som nok ønsket oppspill for selv å avslutte. Adam viser at han vil bli en solid spiller på Liverpools midtbane. Trenger dog mer tid til å bli vant til nye omgivelser.
Henderson - klare preg av unggutt, vil veldig veldig mye men ble løpende en del i mellom i går. Pasningsfoten var feiljustert, hadde 3-4 grove feilpasninger mot primært Downing på vingen. Hendersen er en kar for fremtiden og trenger tid for å heve standarden i spillet sitt.
Aquilani - Må nevnes da han endret kampen da han kom inn. Tilførte kreativitet til Liverpools agrepspill. Sikker med ball, presise pasninger, god plasseringsevne og susende avslutninger som med litt mer margin hadde gitt scoringer. Sto bak to av Liverpools mål (2-2 og 3-2). Fikk utrettet fantastisk mye på de 15 minuttene (10 ordinære og 5 overtidsminutter) han var på banen. For meg er han en spennende spiller som Liverpool "må" beholde. Tilfører Liverpool noe av det han ble hentet for å gjøre, fylle rommet etter Xabi Alonso. I går viste han et han har kapasitet til å gjøre nettopp det.
Kelly - erstatter Johnson og gjør en vel så god jobb. Ikke minst er han mer synlig i den offensive delen av spillet. Nå kan nok dette også sees i lys av at Liverpool spilte mer samlet og aggresivt, men avgjort en positiv kamp for Kelly.
Spearing - jobbet mye på midtbanene, var ofte mottaker for pasningen fra forsvarleddet. Ville mye, men fikk ikke utrettet så mye med et tamt Liverpoollag rundt seg.
Reina - tilbake i kamp etter operasjon og opptrening. Leser spillet foran seg godt og ble ved et par anledninger sint på enkeltspillere som han ikke mender gjør jobben sin i forkant av Vålerenga mål. Var etter straffesparket til 2-0 og var på ballen med hånden, men ikke nok til å avverge målet. Virker sikker å målet, setter forsatt spillet raskt i gang og har presise lange utspill som Liverpool, alle fall i denne kampen, ikke greide å utnytte fordelen av.
De andre spillerne har jeg valgt å ikke kommentere.
Notater
1) Som nevnt syns jeg de lange oppspillene mot Carroll også på slutten av sist sesong var en mislykket strategi. Også den gangen mistet han ballen ofte. Liverpool hadde langt mer suksess med sitt ballbesittende spill med en rekke mål av Meireles og Maxi. Man kunne registerer 20-30 pasninger i forkant av en del mål. Og med ballen i eget lag er det som kjent vanskelig for motstanderne å score.
